Hva velger du når betalingen viser to valutaer?
Visa beskriver dynamisk valutaomregning (DCC) som et tilbud fra et brukersted eller en minibank om omregning til kortets hjemvaluta. For et kort med norske kroner som hjemvaluta betyr dette et tilbud om å betale i NOK i stedet for den lokale valutaen. Du skal kunne se beløpet i begge valutaer, kursen og eventuelle tillegg før du velger. Det praktiske spørsmålet er hvem som står for omregningen, og hvilken totalpris du godtar.
| Valg | Hva du må kontrollere |
|---|---|
| Betaling i lokal valuta | Beløpet i kjøpets valuta, kortets omregningsvilkår og eventuelle gebyrer. |
| Betaling i norske kroner med DCC | NOK-beløpet i tilbudet, den oppgitte kursen og om kortvilkårene gir ytterligere kostnader. |
Ikke avgjør ut fra at norske kroner er lettere å forstå. Sammenlign totalene. Verken DCC eller betaling i lokal valuta kan utpekes som garantert billigst uten å kjenne tilbudet og kortvilkårene.
Slik vurderer du tilbudet før du betaler
- Finn originalbeløpet og valutaen. Noter for eksempel beløpet i euro, ikke bare det omregnede NOK-beløpet.
- Les NOK-tilbudet. Se etter totalbeløp, omregningskurs og eventuelle kostnader som er oppgitt. Er informasjonen uklar, be om en forklaring før du bekrefter.
- Sjekk kortvilkårene. Finn hvilken kurs som brukes ved betaling i utenlandsk valuta, hvilket valutapåslag som gjelder, og om andre gebyrer er relevante for kjøpet.
- Beregn et sammenligningsbeløp. Bruk kortets relevante kurs hvis du kjenner den. Bruker du en referansekurs, må resultatet behandles som et anslag.
- Sammenlign på samme grunnlag. Begge alternativer må gjelde samme kjøp og inkludere de kostnadene du kjenner.
Hvis du står ved en betalingsterminal og ikke kjenner kortets vilkår, har du ikke nok informasjon til en sikker prissammenligning. Et konkret neste steg er å finne valutapåslaget i kortets prisliste før neste kjøp. Se også oversikten over betaling og betalingsvalg.
Bruk kalkulatoren som sammenligningsverktøy
Beregn betalingen med beløpet i utenlandsk valuta og en kurs uttrykt som NOK per én utenlandsk valutaenhet. Med et prosentvis gebyr blir regnestykket:
Utenlandsk beløp × NOK per valutaenhet × (1 + gebyrprosent / 100)
Uten prosentgebyr bruker du bare beløp × kurs. Et separat fast gebyr må legges til etterpå hvis det gjelder. Ikke legg på samme valutapåslag to ganger dersom kursen du bruker allerede inkluderer det.
ECB-kurs eller manuell kurs?
Ved bruk av ECB-referansedata må du kontrollere den viste kursdatoen. En datert referansekurs er et sammenligningsgrunnlag, ikke en lovnad om hvilken kurs kortet får. ECB opplyser at kursene vanligvis oppdateres rundt klokken 16 CET på virkedager, med unntak av TARGET-stengedager. Kursene publiseres bare for informasjon, og ECB fraråder sterkt å bruke dem til transaksjonsformål. Se ECBs referansekurser og opplysninger om bruken av dem.
Bruk manuell kurs når du vil sammenligne med en konkret kurs fra et betalingstilbud eller kortvilkår. Legg inn et prosentgebyr bare når det er relevant for alternativet du beregner. Du finner også hjelp til regnestykket i vår guide til valutakalkulator.
Pass på hvilken enhet kursen gjelder
En kurs oppgitt for 100 valutaenheter må deles på 100 før den brukes som NOK per én enhet. Illustrativt eksempel: Hvis 100 valutaenheter tilsvarer 150 NOK, er kursen 1,50 NOK per enhet. Et kjøp på 200 enheter blir da 300 NOK før gebyrer.
ECB oppgir valutaene mot euro som basisvaluta. For å finne NOK per enhet av en annen valuta fra samme kursdato deler du ECBs NOK-notering på noteringen for den andre valutaen. For euro bruker du NOK-noteringen direkte. Kontroller alltid både dato og enhet før du sammenligner.
Du kan også kontrollere kursgrunnlaget hos Norges Bank. Banken beskriver sine kurser som indikative midtkurser, ikke bindende kurser for Norges Bank eller andre banker. De er derfor heller ikke et løfte om kortets omregningskurs.
Regneeksempel: Et kjøp på 100 euro
Alle tallene nedenfor er illustrative eksempelverdier, ikke en aktuell valutakurs eller et konkret korttilbud. Anta at du får tilbud om å betale 1 260 NOK med DCC. Til sammenligning bruker du en eksempelkurs på 12,00 NOK per euro og et eksempelgebyr på 2 prosent for betaling i euro.
| Alternativ | Beregning | Total |
|---|---|---|
| Euro, før prosentgebyr | 100 × 12,00 | 1 200 NOK |
| Euro, med 2 prosent gebyr | 100 × 12,00 × 1,02 | 1 224 NOK |
| DCC-tilbud | Oppgitt NOK-beløp i eksemplet | 1 260 NOK |
Med disse forutsetningene er euroalternativet 36 NOK lavere. Hvis DCC-tilbudet i stedet var 1 210 NOK, ville det vært 14 NOK lavere enn den beregnede eurobetalingen, forutsatt at ingen ytterligere kostnader gjelder. Poenget er å sammenligne beløpene, ikke å anta at ett valutavalg alltid vinner.
For flere beregningseksempler kan du bruke guiden om euro til NOK og kortgebyrer.
Kontroller belastningen etter kjøpet
Ta vare på kvitteringen og opplysninger om tilbudet du godtok. Sammenhold deretter valutaen og beløpet på kvitteringen med den endelige belastningen på kortet. Et avvik fra en referansekurs er ikke alene nok til å vise at noe er feil; du må også kontrollere kortets omregningsvilkår og gebyrer.
Hvis belastningen ikke stemmer med det du mener å ha godkjent, samle dokumentasjonen og be kortutstederen forklare beregningen. Ved et uløst problem kan guiden om kortreklamasjon hjelpe deg med å strukturere henvendelsen.