Har du trykket? Velg tiltak etter hva du gjorde
Ikke fortsett på den mistenkelige siden, svar på meldingen eller bruk kontaktopplysningene i den. Åpne i stedet tjenesten gjennom en app du allerede bruker, eller skriv inn en nettadresse du kjenner fra før. Nettvett anbefaler å kontrollere henvendelser gjennom kontaktinformasjon hentet fra andre kilder enn selve meldingen. Se Nettvetts råd om phishing.
| Dette gjorde du | Neste steg |
|---|---|
| Åpnet lenken, men skrev ikke inn noe | Lukk siden. Kontroller om du også lastet ned noe eller ga tillatelser. Ikke bruk den mistenkelige siden til å undersøke om kontoen din er trygg. |
| Skrev inn brukernavn og passord | Gå direkte til den ekte tjenesten og bytt passord. Bytt også på andre kontoer der du har brukt det samme passordet. Aktiver totrinnsbekreftelse der det er mulig. |
| Oppga kort- eller bankinformasjon, eller godkjente en mistenkelig betaling | Kontakt banken gjennom en kjent kanal. Forklar hva du oppga eller godkjente, og be om veiledning om nødvendige tiltak. |
| Lastet ned en fil eller installerte noe | Ikke åpne filen eller fortsett installasjonen. Har du allerede kjørt den, be om teknisk hjelp og beskriv hva som skjedde. På en jobbenhet: varsle IT- eller sikkerhetsansvarlig. |
| Mistet tilgang til en konto i sosiale medier | Kontakt tjenesteleverandøren gjennom den ekte tjenestens hjelpesider, ikke gjennom lenker i den mistenkelige meldingen. |
Nettvett anbefaler å kontakte banken ved økonomisk svindel, tjenesteleverandøren ved kapring av kontoer i sosiale medier og leder eller sikkerhetspersonell når hendelsen gjelder jobb. Ved kriminelle forhold anbefaler de kontakt med politiet og å vurdere anmeldelse. Se tiltak ved mistanke om svindel.
Hvis du delte passord
Bruk et nytt, unikt passord – ikke en liten endring av det gamle. Har du brukt samme passord flere steder, bør du endre det på hver av disse kontoene. Nettvett forklarer at et passord på avveie også kan gi tilgang andre steder der det er gjenbrukt, og anbefaler unike passord og totrinnsbekreftelse. Les Nettvetts passordveiledning og vår guide til å sette opp tofaktorautentisering.
Noter hva du gjorde: hvilken melding du mottok, hvilke opplysninger du skrev inn, og om du lastet ned noe eller godkjente en handling. Ta vare på meldingen slik at du kan forklare hendelsen til banken, tjenesten eller IT-ansvarlig, uten å åpne lenken på nytt.
Kjennetegn på phishing
Phishing, også kalt nettfisking, er sosial manipulering. Avsenderen forsøker å få deg til å gjøre noe som kan utnyttes. Forsøket kan komme på e-post, SMS, telefon eller i sosiale medier, og avsenderen kan utgi seg for å være en virksomhet eller noen du kjenner. Nettvett beskriver hvordan slike forsøk virker.
- Tidspress eller frykt: Du blir bedt om å handle straks for å unngå en påstått konsekvens.
- Avsenderen stemmer ikke: Visningsnavnet ser kjent ut, men e-postadressen er annerledes eller bare nesten lik den forventede adressen.
- Lenken leder et annet sted: Teksten i meldingen og den faktiske lenkeadressen samsvarer ikke.
- Uventet forespørsel: Meldingen ber om personlig informasjon, betalingsopplysninger eller innlogging i en sammenheng du ikke forventet.
- Generisk tiltale eller merkelig språk: Dette kan være varselsignaler, men profesjonell utforming og godt språk utelukker ikke svindel.
Se signalene samlet. Nettvett påpeker at avsendernavn enkelt kan forfalskes, og at målrettede phishingforsøk kan inneholde personlig informasjon. At meldingen bruker navnet ditt eller kjenner rollen din på jobb, er derfor ikke tilstrekkelig bekreftelse på at den er ekte.
Slik kontrollerer du meldingen uten å følge lenken
- Stopp før du handler. Ikke svar eller oppgi flere opplysninger mens du er usikker.
- Undersøk avsenderadressen. Se etter feilstavinger og forskjeller fra adressen du forventer. Ikke stol på visningsnavnet alene.
- Gå en uavhengig vei. Åpne tjenesten direkte, og undersøk om den påståtte beskjeden kan bekreftes der.
- Kontakt virksomheten ved behov. Finn kontaktinformasjon uavhengig av meldingen og spør om henvendelsen er ekte.
En hengelås eller «https» er ikke et bevis på at nettstedet er pålitelig. Nettvett forklarer at dette gjelder sikringen av forbindelsen, og at phishing-sider også kan bruke HTTPS. Se forklaringen hos Nettvett. For flere kontrollpunkter kan du bruke guiden Er nettstedet trygt?.
To situasjoner og et tryggere valg
En melding hevder at abonnementet ditt blir stengt
Du får beskjed om å oppdatere betalingsopplysninger via en lenke. Ikke bruk lenken for å avgjøre om kravet er ekte. Åpne strømmetjenesten direkte og undersøk kontoen der. Hvis beskjeden fortsatt er uklar, kontakt tjenesten gjennom kontaktinformasjon du finner uavhengig av meldingen.
En kollega ber deg åpne et uventet dokument
Meldingen inneholder riktig navn og virker relevant for arbeidet ditt. Bekreft forespørselen med kollegaen gjennom en annen, kjent kanal før du åpner dokumentet eller logger inn. Har du allerede delt jobbpassord eller kjørt en fil, varsle virksomhetens sikkerhetsansvarlige.
Bruk samme kontrollrutine også når meldingen virker troverdig: bekreft avsenderen, formålet og hvor du blir bedt om å gå. Guiden til kildekritikk på nett hjelper deg å vurdere påstander, mens temaoversikten om sikkerhet samler flere praktiske guider.